Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

konvulsjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av convellere ‘rykke, trekke sammen’

Betydning og bruk

gå i spann

Betydning og bruk

(om trekkdyr) trekke sammen; (om folk) samarbeide;
Se: spann

spann 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk av spannen ‘spenne’ (II)

Betydning og bruk

to eller flere trekkdyr spent for vogn, slede eller redskap
Eksempel
  • hundespann, tospann, firspann

Faste uttrykk

  • gå i spann
    (om trekkdyr) trekke sammen; (om folk) samarbeide

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile ut, strekke ut
    Eksempel
    • spenne (ut) et lerret, et tau
    • stramme, trekke sammen
      • spenne musklene
    • bende
      • spenne hanen på et gevær
    • i overført betydning:
      • spenne buen for høytse bue (1, 3);
      • spenne forventningene for høyt
  2. Eksempel
    • spenne om noe med armene
    • omfatte
      • spenne vidt;
      • spenne over et stort tidsrom
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • spenne et belte om livet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne av, på seg skieneta av, på;
    • spenne fast noe
  4. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste

Faste uttrykk

  • spenne inn
    stramme
  • spenne opp
    løsne, åpne

snøre 2

verb

Opphav

av snor

Betydning og bruk

trekke sammen, lukke (ved hjelp av snor)
Eksempel
  • halsen, brystet snørte seg sammenav for eksempel angst, tørst;
  • nettet snører seg sammen om de skyldige;
  • snøre sekken og gå;
  • snøre støvlene sine

Faste uttrykk

  • snøre igjen
    lukke
  • snøre opp
    åpne
  • snøre seg inn
    om eldre forhold: bruke snøreliv

snurpe

verb

Opphav

beslektet med snerpe (2

Betydning og bruk

  1. snøre (2, trekke (1) sammen med tråd, snor eller lignende
    Eksempel
    • snurpe sammen et hull i buksa;
    • snurpe sammen en sekk
  2. trekke sammen (i rynker)
    Eksempel
    • snurpe munnen
  3. fange med snurpenot
    Eksempel
    • snurpe brisling

fortrekke

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. trekke sammen
    Eksempel
    • ansiktet fortrakk seg i smerte
  2. fjerne seg, forsvinne, rømme
    Eksempel
    • fortrekke til utlandet

Faste uttrykk

  • uten å fortrekke en mine
    uten å røpe hva en synes